Vår norske demokratiske modell trenger rebellene – urokråker som støtter opp om takhøyden i samfunnsdebatten og gir rom for motmakten.
Men fra ett hold truer ekspertveldet, fra motsatt hold konspiratorikerne. Fra et tredje hold fanatikerne. Og i midten står vår klamme konsensus-kultur.
Er det egentlig plass til rebellene blant oss?